FOV-2024-4512 – Aevi Eiendom AS – Midlertidig forbudsvedtak med tvangsmulkt

Vi viser til brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt til Aevi Eiendom AS (Aevi Eiendom), org.nr. 921 549 091, datert 26.09.2024. Aevi Eiendom lover i markedsføringen at privatpersoner som yter selskapet lån skal få 10 % årlig rente, der rentene blir utbetalt hver måned. Måten dette gjøres i praksis er at privatpersoner låner selskapet penger, minimum kr 500 000, i en definert tidsperiode. Selskapet markedsfører dette nærmest som et fastrenteinnskudd med tilhørende lav risiko, når det i realiteten dreier seg om et høyrisikolån uten sikkerhet. Dette står sterkt i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i markedsføringsloven som skal beskytte forbrukerne.

Forbrukertilsynet har som følge av dette pålagt dere å gi nærmere bestemte opplysninger og dokumentasjon knyttet til selskapets markedsføring av disse lånene (Vedlegg 1). I påvente av disse opplysningene og dokumentasjonen, fatter Forbrukertilsynet med dette midlertidig forbudsvedtak med tvangsmulkt. Utformingen av det midlertidige vedtaket fremgår nedenfor i punkt 2. Videre står det informasjon om hva vedtaket betyr for dere, samt hva dere kan gjøre for å unngå tvangsmulkt, i punkt 3. I punkt 6 redegjør vi for våre vurderinger om at handelspraksisen er urimelig og forbudt. I punkt 7 redegjør vi for vår generelle kompetanse til å fatte vedtak, og i punkt 8 vilkårene og behovet for midlertidig vedtak i denne saken. Retten til å klage på vedtaket er spesifisert i punkt 9.

Det midlertidige vedtaket vi fatter mot Aevi Eiendom AS, med hjemmel i markedsføringsloven (mfl.) §§ 40 og 41, jf. § 39 første ledd bokstav a, jf. § 39 andre ledd første punktum, har slik utforming:

1. Aevi Eiendom AS forbys fra og med 01.10.2024 til og med 21.10.2024 i all markedsføring av lån eller investering i selskapet å framstille rettigheter som forbrukere har i henhold til loven, som en særlig egenskap ved den næringsdrivendes tilbud, jf. forskrift om urimelig handelspraksis nr. 10, jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd jf. første ledd. Forbudet inkluderer blant fremstillinger om at selskapet følger dekningslovens bestemmelser ved mislighold/konkurs.
2. Aevi Eiendom AS forbys fra og med 01.10.2024 til og med 21.10.2024 i all markedsføring av lån eller investering i selskapet å gi uriktige og usannferdige opplysninger, jf. markedsføringsloven § 7 første ledd, første alternativ, og å gi opplysninger som på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ytelsens hovedegenskaper og risiko, jf. markedsføringsloven § 7 første ledd, andre alternativ, bokstav b. Forbudet inkluderer blant annet formuleringer som «innskudd», «fast rente», at lån til selskapet passer for dem som «ønsker høyere rente på pengene sine» og dem som «ønsker trygge rammer og forutsigbarhet», at långivere får «selskapsgaranti», at selskapets eiendeler og eiendommer «tjene som dekningsobjekter ved mislighold», etc.
3. Aevi Eiendom AS forbys fra og med 01.10.2024 til og med 21.10.2024 i all markedsføring av lån eller investering i selskapet å utelate eller skjule vesentlige opplysninger om hovedegenskaper og risiko som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning, og å presentere opplysninger om hovedegenskaper og risiko på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte, jf. markedsføringsloven § 8 første ledd første punktum.
4. Aevi Eiendom AS skal betale en tvangsmulkt på kr 100 000 per påbegynt kalenderuke selskapet overtrer hvert av forbudene i punkt 1–3.

Det midlertidige vedtaket gjelder i tre uker fra virkningstidspunktet, jf. mfl. § 39 andre ledd andre punktum. Etter at de tre ukene er utløpt, kan vi forlenge det midlertidige vedtaket med et nytt midlertidig vedtak dersom vilkårene for dette er oppfylt, jf. mfl. § 39 andre ledd tredje punktum.

Vi understreker at vedtaket gjelder alle steder der Aevi Eiendom markedsfører lån eller investering i selskapet, både på egne hjemmesider og hos eksterne markedsføringskanaler. Videre understreker vi at tvangsmulkten innebærer at dersom Aevi Eiendom bryter alle forbudene (både punkt 1, 2 og 3) i én og samme annonse eller markedsføring, vil det påløpe en mulkt på totalt kr 300 000 per påbegynt kalenderuke for den aktuelle annonsen/markedsføringen.

Det midlertidige vedtaket som Forbrukertilsynet har fattet innebærer at Aevi Eiendom, innenfor perioden som angitt i punkt 2, forbys å gi / ikke gi opplysninger i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav b og § 8 første ledd første punktum, første og andre alternativ. For å sikre at dere overholder det midlertidige vedtaket, har vi fastsatt en tvangsmulkt til det midlertidige vedtaket, jf. § 41 sammenholdt med § 39 første og annet ledd.

Forbrukertilsynet fatter det midlertidige vedtaket uten at vedtaket er varslet på forhånd. Bakgrunnen for dette er unntaksbestemmelsen i forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav a, som fastsetter at forhåndsvarsel kan unnlates dersom varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. Dette vil typisk være aktuelt der det haster å fatte et vedtak, slik som typisk vil være tilfelle med midlertidig vedtak etter mfl. § 39 andre ledd, og som i seg selv oppstiller en forholdsvis høy terskel. Vi vil kun ilegge tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av de midlertidige forbudene, og kun innenfor det angitte tidsrommet. Det midlertidige vedtaket kan imidlertid fornyes av oss på et senere tidspunkt, dersom vilkårene for dette er oppfylt, jf. mfl. § 39 andre ledd tredje punktum. Dersom Forbrukertilsynet ilegger tvangsmulkt, vil vi gjøre dette i et eget vedtak om ileggelse av tvangsmulkt som dere har mulighet til å påklage særskilt, jf. forvaltningsloven § 51 femte ledd.

Vi vil for ordens skyld også understreke at eventuell ileggelse av tvangsmulkt etter dette midlertidige vedtaket, ikke er til hinder for at vi også kan fatte vedtak om tvangsmulkt dersom dere ikke fremlegger opplysninger og dokumentasjon som vi har pålagt dere i brev med pålegg av samme dato som dette brevet.

Når det gjelder bakgrunnen for saken, viser vi til brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, herunder fremstillingen av sakens faktiske forhold i punkt 2 i brevet.

Vedlegg 1: Pålegg om opplysninger og dokumentasjon – varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024

Relevant regelverk i saken er mfl. §§ 6, 7 og 8. Vi viser til punkt 3 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024 for en nærmere redegjørelse for disse bestemmelsene.

6.1  Aevi Eiendom fremstiller rettigheter som forbrukere har i henhold til loven, som en særlig egenskap ved den næringsdrivendes tilbud, jf. jf. forskrift om urimelig handelspraksis nr. 10

Som nevnt i punkt 3.2 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, er det forskriftsfestet 35 former for handelspraksis som under enhver omstendighet er å anse som urimelige (svartelisten), jf. mfl. § 6 femte ledd, f.eks. i forskriften nr. 10:

«Å framstille rettigheter som forbrukere har i henhold til loven, som en særlig egenskap ved den næringsdrivendes tilbud.»

I markedsføringen omtaler Aevi Eiendom flere steder at selskapet i tilfelle mislighold vil følge dekningslovens regler og at selskapets eiendeler og eiendommer vil tjene som dekningsobjekter ved et eventuelt mislighold (f.eks. Vedlegg 1.5, Vedlegg 1.6 og Vedlegg 1.7). Forbrukertilsynet mener at opplysningene om at selskapet vil følge dekningslovens bestemmelser i tilfelle mislighold/konkurs er noe mer enn rene faktaopplysninger, og opplysningene kobles til opplysninger om en «garanti» fra selskapet side. Måten opplysningene er gitt på, gir inntrykk av at Aevi Eiendom forsøker å fremstille det faktum at de følger dekningsloven, som en særlig egenskap ved lånet.

På denne bakgrunn mener vi at Aevi Eiendom handler i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i forskrift om urimelig handelspraksis nr. 10, jf. markedsføringsloven § 6 femte ledd jf. første ledd.

6.2 Opplysningene som Aevi Eiendom gir er uriktige og dermed usannferdige, og i alle tilfeller egnet til å villede forbrukerne, jf. mfl. § 7

Som nevnt i punkt 3.2 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, følger det av mfl. § 7 første ledd at en handelspraksis er villedende dersom den inneholder «uriktige opplysninger» og dermed er «usannferdig», eller dersom den på annen måte er «egnet til å villede forbrukerne» med hensyn til ett eller flere av elementene i bokstav a til h.

I markedsføringen omtaler Aevi Eiendom lånet som at det passer for personer som «ønsker trygge rammer og forutsigbarhet» (Vedlegg 1.5)

Det er Forbrukertilsynets forståelse at lånet som markedsføres av Aevi Eiendom er et usikret høyrisikolån. Dette innebærer at privatpersoner som yter lån til selskapet, i tilfelle en eventuell konkurs, risikerer å ikke få tilbake noe av lånebeløpet. At lånet er uten sikkerhet tilsier alene at opplysninger om at lånet medfører «trygge rammer og forutsigbarhet», er objektivt sett uriktig og dermed usannferdig. Noe annet er den relativt store konkursandelen for selskaper i eiendomsutviklingsbransjen. Tall fra proff.no viser at det i perioden 01.01.2024 til 01.09.2024 har vært 121 konkurser/tvangsavviklinger i eiendomsutviklingsbransjen, og 4 326 konkurser og tvangsavviklinger totalt uavhengig av bransje. Dette tilsier i enda mindre grad at det dreier seg om en «trygg» og «forutsigbar» investering.

Videre mener Forbrukertilsynet at markedsføringen også inneholder en rekke opplysninger som er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ytelsens hovedegenskaper, nærmere bestemt at dette er et lån med en betydelig grad av risiko, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav b.

Som eksempler på dette er det i markedsføringen brukt formuleringer som at privatpersoner som gir selskapet lån får 10 % «fast rente» (Vedlegg 1.4), «innskudd» (Vedlegg 1.4 og Vedlegg 1.5), at lånet passer for personer som «ønsker høyere rente på pengene sine» (Vedlegg 1.5)

Ord som «innskudd» og «fast rente» er noe gjennomsnittsforbrukeren typisk vil assosiere med et bankinnskudd der formålet er langsiktig sparing med lav risiko. Dette er noe ganske annet enn et usikret lån. Som nevnt i punkt 3.2 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, er handelspraksisen bare å anse som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. mfl. § 7 tredje ledd.

Forbrukertilsynet mener at påvirkningsvilkåret i denne saken klart er oppfylt. Grunnen til det er at uriktig og villedende informasjon som gis av en næringsdrivende i tilknytning til et usikret høyrisikolån, klart vil være egnet til å påvirke forbrukere til å treffe en økonomisk beslutning de ikke hadde truffet dersom de hadde fått riktig og tilstrekkelig informasjon. Dette gjelder ikke desto mindre når Aevi Eiendom, gjennom formuleringer som typisk kan assosieres med banksparing der formålet er langsiktig sparing med lav risiko, synes å rette markedsføringen mot personer som foretrekker mindre grad av økonomisk risiko.

6.3 Aevi Eiendom utelater eller skjuler vesentlige opplysninger

Som nevnt i punkt 3.3 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, følger det av mfl. § 8 første ledd at en handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte.

På samme måte som at Aevi Eiendom nærmest fremstiller lånet som et fastrenteinnskudd (innskuddskonto) med tilhørende lav risiko, når det i realiteten dreier seg om et høyrisikolån uten sikkerhet, utelater Aevi Eiendom vesentlige opplysninger som forbrukerne trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning. Som motsats til de formuleringene som Aevi Eiendom har brukt, og som vi har drøftet i punkt 6.2, har selskapet helt utelatt å opplyse om at dette er et lån uten sikkerhet. I mange sammenhenger har selskapet også unnlatt å informere om risikoen for at forbrukeren ikke får tilbake lånebeløpet dersom selskapet går konkurs. Noe annet er at selskapet i flere sammenhenger ikke informerer om at Aevi Eiendom har opsjon på å forlenge lånet med ytterligere ett år, slik at låneperioden, dersom Aevi Eiendom ønsker å benytte seg av opsjonen, er minimum tre år. I alle tilfeller er opplysningene som knyttet til ytelsens hovedegenskaper og risiko presentert på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte, jf. mfl. § 8 første ledd.

Som nevnt i punkt 3.3 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, skal det i vurderingen av om opplysninger er utelatt etter mfl. § 8 første ledd, tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelt tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte, jf. bestemmelsens andre punktum.

I markedsføringen som Forbrukertilsynet har undersøkt på nåværende tidspunkt, er det snakk om markedsføring på egne nettsider. Det foreligger dermed ikke noen relevante plassmessige begrensninger, hvilket betyr at alle vesentlige opplysninger skal fremgå av hver enkelt markedsføring. Påvirkningsvilkåret er også klart oppfylt i vurderingen av mfl. § 8 andre ledd. Vi viser til drøftelsen om påvirkningsvilkåret ovenfor i punkt 6.2.

Dersom Forbrukertilsynet finner at en praksis er i strid med markedsføringsloven, kan vi fatte vedtak jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, mener Forbrukertilsynet at Aevi Eiendom har brutt og bryter kravene i mfl. § 6, jf. §§ 7 og 8. For at vi skal kunne fatte vedtak ved brudd på mfl. § 6, må vedtak være begrunnet i hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Vilkåret om at vedtak må begrunnes i «hensyn til forbrukerne» oppstiller ikke krav til graden av forbrukerhensyn, og er kun ment å avgrense mot andre hensyn, for eksempel hensynet til andre næringsdrivende, jf. Ot.prp.nr. 55 (2007-2008) s. 208.

Markedsføringsloven § 6, jf. §§ 7 og 8, oppstiller grunnleggende krav til markedsføring som skal sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at vedtak er begrunnet i hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

8.1 Vilkårene og behovet for midlertidig vedtak

Det følger av mfl. § 39 andre ledd at Forbrukertilsynet kan fatte midlertidig forbuds- eller påbudsvedtak etter § 40, dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter § 35 første ledd, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser.

Bestemmelsen om midlertidig vedtak ble inntatt ved en lovendring i 2020 og gjennomfører forbrukersamarbeidsforordningen (2017) artikkel 9 nr. 4 bokstav a. Når det gjelder forholdet mellom midlertidig vedtak og undersøkelsestiltak, slik som pålegg om opplysninger og dokumentasjon etter mfl. § 34, følger det av forarbeidene at et pålegg om opplysninger isolert sett ikke kan avverge en risiko for alvorlig skade, kun bidra til å utrede saken. Videre følger det av forarbeidene:

«Behovet for å kunne vedta midlertidige tiltak er spesielt viktig i tilfeller der endelig vedtak mot næringsdrivende forutsetter lange prosesser. Med «endelig vedtak» menes endelig forvaltningsvedtak i første instans. […]

Myndigheten skal etter Barne- og familiedepartementets vurdering brukes i tilfeller der håndhevingsorganene ikke har tilstrekkelig grunnlag for å treffe endelig vedtak, men likevel vurderer situasjonen slik at praksisen kan påføre den kollektive forbrukerinteressen alvorlig skade dersom den fortsetter. Dette kan for eksempel gjelde i påvente av nødvendige opplysninger som er krevd utlevert av næringsdrivende eller andre. Håndhevingsorganene bør blant annet i slike situasjoner kunne vedta midlertidige pålegg om at en praksis må opphøre. Etter departementets vurdering skal «midlertidig tiltak» i forordningen altså forstås som midlertidige vedtak om forbud, påbud og om å fjerne digitalt nettinnhold etter forordningen artikkel 9 nr. 4 bokstav f og g. (…)

(…) Håndhevingsorganene skal etter forordningen artikkel 9 nr. 4 bokstav h kunne ilegge sanksjoner ved manglende overholdelse av blant annet midlertidige tiltak. Det vises til punkt 14 om sanksjoner, hvor dette er behandlet nærmere. En eventuell tvangsmulkt vil løpe inntil det lovstridige forholdet er rettet. Dersom håndhevingsorganene etter nærmere undersøkelser konkluderer med at det ikke foreligger en overtredelse som gir grunnlag for å fatte et endelig vedtak, vil det ikke være noe lovstridig forhold å rette, og dermed ingen påløpt tvangsmulkt.»

Som nevnt er det to vilkår som må være oppfylt for at Forbrukertilsynet kan fatte midlertidig vedtak etter mfl. § 39 andre ledd. For det første må det må være «rimelig grunn til å anta» at det foreligger brudd på aktuelle bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med. For det andre må det være en «nærliggende risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser».

Hva gjelder det første vilkåret om at det må være rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter mfl. § 35 første ledd, følger det av forarbeidene til bestemmelsen at det ikke er noe krav om sannsynlighetsovervekt, men at det må foreligge «en konkret mistanke om en overtredelse».

Videre står det også i forarbeidene:

«Forordningen [artikkel 9 nr. 4 bokstav a] gir ingen presise føringer om hvilket beviskrav som må oppstilles for at midlertidige vedtak skal kunne fattes. Utgangspunktet i alminnelig forvaltningsrett er at det kreves sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en overtredelse før det kan fattes for eksempel et forbudsvedtak, se nærmere om dette i punkt 15.2. For at et midlertidig vedtak skal kunne treffes raskere enn andre vedtak, og således ha en funksjon ved siden av reglene om endelige forbuds- og påbudsvedtak, jf. forordningen artikkel 9 nr. 4 bokstav f, kan det, etter departementets vurdering, ikke oppstilles samme beviskrav, det vil si et krav om sannsynlighetsovervekt for å fatte midlertidige vedtak. Etter departementets vurdering er det tilstrekkelig at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av forbrukervernregelverket. Dette samsvarer med løsningen i den lignende bestemmelsen om midlertidige forbudsvedtak i konkurranseloven § 12 femte ledd …»

Som gjennomgang av de faktiske forholdene i saken, har vi 2 i brev med pålegg om opplysninger og dokumentasjon og varsel om tvangsmulkt datert 26.09.2024, vist til markedsføring på Aevi Eiendom sin egen hjemmeside. Basert på dette foreligger det en konkret mistanke om en overtredelse, og vi finner i forlengelsen av dette at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger brudd på aktuelle bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Når det gjelder det andre vilkåret om at det må være en «nærliggende risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser», fremgår det følgende av forarbeidene:

«Med «forbrukernes interesser» menes kollektive forbrukerinteresser. At det må foreligge en risiko for «alvorlig skade» på forbrukernes kollektive interesser tilsier en høy terskel for når tilsynet kan treffe et midlertidig vedtak. Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en risiko for skade, den må være alvorlig. Det vises til at prinsippet om forholdsmessighet gjelder, det vil si at risikoen for alvorlig skade på den kollektive forbrukerinteressen skal ses opp mot hvilke skader eller ulemper vedtaket kan medføre for den næringsdrivende.»

Markedsføringslovens bestemmelser om urimelig handelspraksis skal beskytte forbrukerne og er ment å gi forbrukerne et høyt beskyttelsesnivå overfor næringsdrivende.9 Som Forbrukertilsynet har lagt til grunn ovenfor i punkt 6, mener vi at Aevi Eiendom fremstiller rettigheter som forbrukerne har etter loven, nærmere bestemt at selskapet må følge dekningslovens bestemmelser, som en særlig egenskap ved lånet, jf. forskrift om urimelig handelspraksis nr. 10, jf. mfl. § 6 femte ledd jf. første ledd. Videre mener vi at Aevi Eiendom gir objektivt sett uriktige opplysninger om lånet, og i alle tilfeller opplysninger som er egnet til å villede forbrukerne etter mfl. § 7 første ledd. Vi mener også at Aevi Eiendom utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning, jf. mfl. § 8 første ledd.

Lovbruddene som Forbrukertilsynet har konkludert med at Aevi Eiendom har begått, er alvorlige. Dette underbygges blant annet av at ett av bruddene som Aevi Eiendom har begått, og som forbudet nr. 1 knytter seg til, er omfattet av den såkalte svartelisten over handelspraksis som under alle omstendigheter skal være å anse som urimelig. Videre har Aevi Eiendom etter vårt syn fremstilt et usikret høyrisikolån som et lavrisikoprodukt med betydelig avkastning. Ved en eventuell konkurs for selskapet, vil dette føre til betydelige privatøkonomiske konsekvenser for personer som har lånt penger til selskapet, som i en slik situasjon står i fare for å miste hele lånebeløpet. Med dette bakteppet fremstår de klare og alvorlige bruddene som Aevi Eiendom har begått [UNNTATT OFFENTLIGHET] På denne bakgrunn mener Forbrukertilsynet at det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Denne risikoen gjelder uavhengig av at Forbrukertilsynet har pålagt Aevi Eiendom å fremlegge nærmere bestemte opplysninger og dokumentasjon og varslet tvangsmulkt i brev av 26.09.2024. All den tid Aevi Eiendom fortsatt markedsfører lånet på denne måten, utgjør dette en løpende og nærliggende risiko for alvorlige skade på forbrukernes interesser i tidsrommet fra nå og frem til Forbrukertilsynet endelig har vurdert saken.

På bakgrunn av dette mener vi at vilkårene for midlertidig vedtak i mfl. § 39 andre ledd er oppfylt.

For å overholde forbudsvedtaket må Aevi Eiendom overholde forbudsvedtaket i all fremtidig og eventuelt pågående markedsføring. Vi kan ikke se at dette vil være uforholdsmessig tyngende for selskapet å gjøre. På bakgrunn av arten av lovbruddene som har skjedd og forholdene ellers i saken og den betydelige faren for økonomiske tap for forbrukerne, konkluderer Forbrukertilsynet med at det er behov for og forholdsmessig med et midlertidig vedtak for at Forbrukertilsynet på en effektiv måte skal beskytte forbrukernes interesser.

I selve utformingen av vedtaket er virkningstidspunktet for vedtaket satt til fire dager fra det midlertidige vedtaket sendes. Grunnen til dette er at dere skal få noe tid til å områ dere og tilpasse dere etter det midlertidige vedtaket, uten at dere skal ilegges mulkt fra og med vedtaksdato. På bakgrunn av sakens alvorlige karakter, mener vi at det kan være grunnlag for å sette virkningstidspunktet allerede til vedtaksdato. Når vi likevel har valgt å legge virkningstidspunktet fire dager frem i tid, mener vi at dette er tilstrekkelig for å ivareta deres interesser, sett i sammenheng med de tungtveiende forbrukerinteressene som begrunner det midlertidige vedtaket.

8.2 Tvangsmulktens størrelse

For å sikre at Aevi Eiendom overholder det midlertidige vedtaket, har vi fastsatt en tvangsmulkt, jf. § 41 sammenholdt med § 39 første og annet ledd. Tvangsmulkt er noe Forbrukertilsynet som hovedregel skal fatte ved midlertidige og endelige forbuds- og påbudsvedtak. Vi kan ikke se at det er forhold i denne saken som tilsier at Forbrukertilsynet ikke skal fastsette en tvangsmulkt ved brudd på vedtakene.

Tvangsmulkt skal i henhold til mfl. § 41 andre ledd første punktum fastsettes enten som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp.

Når det gjelder tvangsmulktens størrelse skal denne fastsettes skjønnsmessig, der det overordnet skal legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 41 andre ledd andre punktum.

I forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, jf. markedsføringsloven § 41 sjette ledd, er det fastsatt hvilke øvrige momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen. I forskriften § 4 bokstav a til e, fremgår at det særlig skal legges vekt på hvilken type pålegg som ikke er etterkommet, hvor alvorlig unnlatelsen av å etterkomme pålegget er i forhold til de hensyn som pålegget skal ivareta, hvor byrdefullt det vil være for den næringsdrivende å etterkomme pålegget, den næringsdrivendes økonomiske evne og eventuelle fordeler ved ikke å etterkomme pålegget.

Ved utmålingen av tvangsmulkten legger Forbrukertilsynet for det første vekt på at det ikke skal lønne seg for Aevi Eiendom å fortsette den ulovlige praksisen. Videre har vi lagt vekt på at det i den konkrete interesseavveiningen på den ene siden gjelder bestemmelser som er ment å gi forbrukerne et høyt beskyttelsesnivå og på den andre siden at det er enkelt for Aevi Eiendom å overholde det midlertidige vedtaket. Når det gjelder hensynet til den næringsdrivendes økonomiske evne, har vi ikke lagt vekt på dette i vurderingen. Grunnen til dette er at selskapet har en kunstig lav omsetning ettersom det gjelder eiendomsutvikling som pågår over flere år.

På denne bakgrunn fastsetter Forbrukertilsynet tvangsmulkten skjønnsmessig til kr 100 000 per påbegynt kalenderuke selskapet overtrer hvert av forbudene i punkt 1-3. Vi understreker at vedtaket gjelder alle steder der Aevi Eiendom markedsfører lån eller investering i selskapet, både på egne hjemmesider og hos eksterne markedsføringskanaler. Videre understreker vi at tvangsmulkten innebærer at dersom Aevi Eiendom bryter alle forbudene (både punkt 1, 2 og 3) i én og samme annonse eller markedsføring, vil det påløpe en mulkt på totalt kr 300 000 per påbegynt kalenderuke for den aktuelle annonsen/markedsføringen.

Aevi Eiendom kan påklage det midlertidige vedtaket. Eventuell klage kan sendes til saksbehandler på e-post abst@forbrukertilsynet.no eller per post til Forbrukertilsynet, Postboks 2862 Kjørbekk, 3702 Skien.

Dersom vi ikke tar klagen til følge, vil saken bli sendt til Markedsrådet for klagebehandling, jf. mfl. § 37 første ledd.

Klagefristen er tre uker regnet fra den dag dere har mottatt vedtaket.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Hvis dere ønsker å klage på vedtaket, kan dere be om at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Det vil være opp til Forbrukertilsynets skjønn å avgjøre om dere eventuelt får innvilget utsatt iverksetting av vedtaket eller ikke.

 

 

Med hilsen

 

 

Bente Øverli                                                                       Mats Bjønnes

konstituert direktør                                                            fungerende avdelingsdirektør

 

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevet signatur